 |
|
|
 |
|
RASESTANDARD AMERICAN AKITA
American Akita, vil mange hevde at den ligner en kryssing mellom rev, ulv og bjørn - at den har revens stil og elegante pels, ulvens robuste fysikk, og bjørnens kraftfulle utrykk !
Mentalt er American Akita sterk, selvstendig og avbalansert. Den utstråler en selvsikkerhet og stolthet som nesten grenser til det arrogante - som om de selv tror at de er størst, best og vakrest i verden =)
American Akita er en utmerket familiehund som knytter sterke bånd til familien. Mot sine eiere er American Akita hengiven og lojal og er av typen som gjerne følger etter i helene, selv når du bare skal ut på kjøkkenet for å hente kaffen.
En American Akita er glad i nærkontakt og kan stryke seg som en katt eller bare ligge halvveis opp i fanget ditt, hengende som en sekk poteter.
Den er hjertelig mot alle den kjenner, men er lite interessert i fremmende, både av den to og firebente sorten.
Når det gjelder lydighet, er American Akita litt for selvstendig og sta til å kunne matche de mest oppvakte hunderasene. Derimot har American Akita et vesen som gjør den enkel å håndtere i hverdagen. Den trekker sjelden i båndet, henvender seg lite til fremmende og bjeffer nesten aldri. En American Akita har høy terskel for å bjeffe og vil aldri plage naboer med gneldring. Innedørs er den så rolig og avbalansert at man nesten kunne tro at den bare var der til pynt.
Samtidig må sies at en American Akita kan være både utspekulert og kalkulerende:
Eks: Når den er helt sikker på at ingen ser den, kan den i all stillferdighet smyge seg opp på to ben for å nå opp og frem til matfatet som er plassert helt innerst på benken, eller ta seg en blund i sofaen når ingen er hjemme.
Generelt om dressur kan sies at American Akita kan lære mye, men at den fort blir lei repetisjoner. Det lønner seg derfor å øve dressur i korte intervaller (maks 3-4 repetisjoner eller 10 - 15 minutter) ellers kan den begynne å kjede seg.
Typisk for en American Akita : En gressplett er mye viktigere å snuse på, enn å komme med en gang på innkalling - den skjønner ikke hvorfor du maser sånn, han er jo på vei, -skal bare sjekke en ting først =)
En American Akita bør sosialiseres og lære seg å omgå andre hunder fra den er valp dersom den skal fungere greit med andre hunder.
En American Akita kan fungere godt sammen med husets katt, men om naboens katt vil bli akseptert på samme måte, kan ikke garanteres.
Med sitt rolige og avbalanserte vesen fungerer American Akita svært godt med hester og andre større gårdsdyr, men dette fordrer naturligvis også tilvenning.
American Akita er en dominant rase og noen vil hevde at den i likhet med tegneseriehelten Fantomet er "hard mot de harde". Mest gjelder dette for hannhunder. Hvis en annen hannhund sår tvil om en American Akita`s posisjon, vil det neppe utøves diplomati fra American Akita`ens side. Mest sannsynlig vil den heller bruke sin voldsomme fysikk for å sette tvileren brutalt på plass.
På grunn av sitt dominante og litt hardhendte vesen, er det sjeldent at voksne American Akita-hanner kan løpe fritt med andre hannhunder uten nøysomt oppsyn.
American Akita`en er derimot ikke den som starter krangler eller oppsøker utfordrere. Det "gidder" den ikke. Den er heller overbærende og bryr seg lite om hva andre hunder gjør, så lenge de ikke utfordrer, egler eller er innpåslitne.
Det kan nesten være fristende å sammenligne American Akita med Walt Disney`s Ferdinand, som heller foretrekker å ligge under eika for seg selv og lukte på blomstene fremfor å utfordre og krangle med sine artsfrender.
American Akita`s vesen kan også lett gi assosiasjoner til hannløven: den virker makelig, kan sove mye, være dorsk og bevege seg rolig, - men når den setter i gang med oppgaver eller lek, virker den eksplosiv - akkurat som hannløvene, som sparer energien til noe skjer !!
American Akita har også en tøff og hardhendt måte å leke på. De "fanger", later som de biter i bakbena på lekekameraten, "rumpetakler" og gaper til hverandre. Under lek kommer den ofte med grynting som kan minne litt om knurring men som bare er en "nå hygger jeg meg-lyd". Den har forøvrig et utbredt språkregister; alt fra det gjespende "aauorroww", "due-kuttring" og "jodling".
Rasen krever lite pelsstell, en runde med børsten nå og da holder i massevis. Pelsen består av dekkhår og tett underull. Den Røyter skikkelig to ganger i året, og som regel da man skulle tro at den trengte pelsen som best. På engelsk sier de: "blowing their coat" da røytingen går meget raskt! Mange hundeeiere anser imidlertid stormrøyting som en fordel: få alt av med en gang -få det overstått og bli ferdig med det.
|
|
|
|
|
|
|
|
Hvorfor ikke prøve å lage din egne hjemmeside på 123 ?
|
|
|
|
Hei!
Prøv å lage din egen hjemmeside som jeg.
Det er enkelt, og du kan prøve det helt gratis.
ANNONSE
|